Potensiell energi

Disse oppgavene gir elevene en ganske konkret inngang til begrepene energi og effekt. I stedet for å forholde seg til abstrakte tall og formler, får de bruke egen kropp som «måleinstrument» og kjenne hvordan fysikken er til stede i hverdagen.

Man,With,Bow,And,Arrow,Practicing,Archery,In,Park
VARIGHET
45 min.
Målgruppe
8.-10. og vgs.
Tema
Energi

Introduksjonstekst her

Målet med oppgaven

Disse oppgavene gir elevene en ganske konkret inngang til begrepene energi og effekt. I stedet for å forholde seg til abstrakte tall og formler, får de bruke egen kropp som «måleinstrument» og kjenne hvordan fysikken er til stede i hverdagen.

Forslag til elevoppgaver

Oppgave 1

Her tar elevene ibruk grunnleggende begreper som masse, høyde og tyngdeakselerasjon for å beregne hvor mye energi det faktisk koster å gå opp en trapp. Elevene kan kjenne anstrengelsen i kroppen samtidig som de setter tall på den.

Gjennomføring

Finn en trapp i skolebygget. Hvilke data trenger man for å regne ut hvor mye energi det koster å gå opp hele trappa?
Finn de nødvendige dataene og regn ut hvor mye energi du bruker på å gå opp trappa. Gi svaret i Joule og kcal.

Oppgave 2

Denne tilleggsoppgaven bygger videre og introduserer begrepet effekt. Her får elevene mulighet til å undersøke forskjellen mellom å gå og å løpe opp trappen, og dermed se hvordan samme mengde arbeid kan utføres med ulik tidsbruk – og at dette utgjør forskjellen i effekt.

Til sammen skaper oppgavene en aktiv læringssituasjon der fysikkens begreper forankres i kroppslige erfaringer. De passer godt som introduksjon til energi- og effektbegrepet, og gir et godt utgangspunkt for refleksjon, diskusjon og videre utforskning.

Gjennomføring

Hvordan kan du regne ut forskjellen i effekt når du går sammenlignet med når du løper? Finn en måte å samle dataene du mangler og gjør forsøket i trappa på nytt, en gang gående og en gang løpende.
Hvordan vil du forklare forskjellen i effekt mellom det å gå opp trappen og det å løpe opp trappen?

Feltkurset baserer seg i all hovedsak på to av kjerneelementene for naturfag i læreplanen, «Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter» og «Jorda og livet på jorda».

 

NATURFAG

Kjerneelementer

  • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
  • Jorda og livet på jorda

 

Tverrfaglig tema

  • Demokrati og medborgerskap
  • Bærekraftig utvikling

 

Kompetansemål etter 7. trinn

  • Stille spørsmål og lage hypoteser om naturfaglige fenomener, identifisere variabler og samle data for å finne svar
  • Skille mellom observasjoner og slutninger, organisere data, brukeårsak-virkning-argumenter, trekke slutninger, vurdere feilkilder og presentere funn
  • Gjøre rede for hvordan organismer kan deles inn i hovedgrupper, og gi eksempler på ulike organismers særtrekk'
  • Gjøre rede for betydningen av biologisk mangfold og gjennomføre tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nærmiljøet
  • Utforske og beskrive ulike næringsnett og bruke dette til å diskutere samspill i naturen

 

Kompetansemål etter 10. trinn

  • Stille spørsmål og lage hypoteser om naturfaglige fenomener, identifisere avhengige og uavhengige variabler og samle data for å finne svar
  • Analysere og bruke innsamlede data til å lage forklaringer, drøfte forklaringene i lys av relevant teori og vurdere kvaliteten på egne og andres utforskinger
  • Beskrive hvordan forskere har kommet fram til evolusjonsteorien og bruke denne til å forklare utvikling av biologisk mangfold
  • Utforske sammenhenger mellom abiotiske og biotiske faktorer i et økosystem og diskutere hvordan energi og materie omdannes i kretsløp
  • Gi eksempler på og drøfte aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser og tap av biologisk mangfold

 

(Kilde: udir.no)

Innhold

Fagområde
Naturfag, fysikk og matematikk, samt samfunnsfag, og tverrfaglige temaer som bærekraft og medborgerskap.

INSPIRIAs marine undervisningstilbud

INSPIRIA tilbyr et bredt spekter av marine undervisningsopplegg, fra barnehage til avanserte to-dagers feltkurs for videregående elever.