Plasten være ganske ren før den går til gjenvinning. Noe matavfall er verre enn annet. Brødsmuler er ikke like farlig som for eksempel grøtrester sammen med plast. De fleste kommuner har egen innsamling av matavfall, og noen kommuner låner også ut varmkompostbinger til innbyggerne sine.
Matavfall fra husholdninger kan ikke brukes til mat, men det kan foredles på andre måter. Det aller meste går til produksjon av biogass, men man kan også bruke eget matavfall hjemme. I denne oppgaven lærer du om kompostering, og hvordan du kan lage en kaldkompostbinge sammen med klassen.
Målet med oppgaven
Klassen lager en kompostbinge sammen. Matavfall kan bli til verdifull biogass eller gjødsel om den ikke havner i restavfallet. Mat som havner i restavfallet kan grise til og ødelegge sorteringen av plastemballasje. Derfor er det dobbel grunn til å ikke kaste mat i restavfall.
Forslag til elevoppgave
Slik lager dere kaldkompost
Del elevene i grupper som samler hageavfall, setter opp innhegning eller gjør andre oppgaver.
Utstyr:
- Hageavfall (fra skolegården eller hjemmefra)
- Spade og avfallssekker
- Vannkanne eller slange
- Termometer med ledningsprobe (eller steketermometer med ledning)
- Materialer til å avgrense komposten (paller, gjerde, planker eller stein)
Slik gjør dere:
- Finn et passende sted og avklar med skolen at dere kan sette opp kompostbinge der.
- Bygg en enkel innhegning (gjerde, paller, e.l.).
- Samle hageavfall i grupper og fyll bingen. Plukk samtidig opp annet søppel.
- Tilsett litt jord for å få inn mikroorganismer.
- Sjekk om komposten virker tørr – om nødvendig, vann lett.
- Mål temperaturen i midten av komposten én gang i uken.
- Noter temperatur i kompost og luft, og tegn en graf over utviklingen.
- Løft/luft komposten litt etter hver måling.
- Gjenta ukentlig og følg med på endringer i temperatur og hvordan materialet brytes ned.
Spørsmål til refleksjon:
- Er temperaturen i komposten høyere eller lavere enn utetemperaturen
- Har komposten endret utseende over tid?
- Hva kan være årsak hvis temperaturen ikke øker (for tørr, for lite luft, for grove materialer)?
- Hvor lang tid tror dere komposteringen vil ta?
Feltkurset baserer seg i all hovedsak på to av kjerneelementene for naturfag i læreplanen, «Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter» og «Jorda og livet på jorda».
NATURFAG
Kjerneelementer
- Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
- Jorda og livet på jorda
Tverrfaglig tema
- Demokrati og medborgerskap
- Bærekraftig utvikling
Kompetansemål etter 7. trinn
- Stille spørsmål og lage hypoteser om naturfaglige fenomener, identifisere variabler og samle data for å finne svar
- Skille mellom observasjoner og slutninger, organisere data, brukeårsak-virkning-argumenter, trekke slutninger, vurdere feilkilder og presentere funn
- Gjøre rede for hvordan organismer kan deles inn i hovedgrupper, og gi eksempler på ulike organismers særtrekk'
- Gjøre rede for betydningen av biologisk mangfold og gjennomføre tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nærmiljøet
- Utforske og beskrive ulike næringsnett og bruke dette til å diskutere samspill i naturen
Kompetansemål etter 10. trinn
- Stille spørsmål og lage hypoteser om naturfaglige fenomener, identifisere avhengige og uavhengige variabler og samle data for å finne svar
- Analysere og bruke innsamlede data til å lage forklaringer, drøfte forklaringene i lys av relevant teori og vurdere kvaliteten på egne og andres utforskinger
- Beskrive hvordan forskere har kommet fram til evolusjonsteorien og bruke denne til å forklare utvikling av biologisk mangfold
- Utforske sammenhenger mellom abiotiske og biotiske faktorer i et økosystem og diskutere hvordan energi og materie omdannes i kretsløp
- Gi eksempler på og drøfte aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser og tap av biologisk mangfold
(Kilde: udir.no)
